*Materialer klikk HER





line
GULL
 
 

Gullsmykker: Det finnes gullsmykker i en rekke fargenyanser som rødt, hvitt, brunt, svart og grønt. Mye kobber gir en rødlig blanding, mye sølv gir en lysere blanding. For å få "hvitt gull" blandes gull med palladium, nikkel eller sølv. Hvitt gull blir ofte rhodinert (dekket med metallet Rhodium) for å få en ekstra "hvit" og skinnende overflate. Gull har en rekke kvaliteter som gjør det til et fascinerende metall og ikke minst uunnværlig i moderne teknologi og industri. Gull er ikke bare sjeldent og meget vakkert; det kan brukes om og om igjen, det verken korroderer, blekner, knuses eller brekker.

Karat:

100% rent gull er et mykt metall som må blandes med f.eks. sølv  og kobber  før det formes til smykker. Finhetsstandarden som gjelder i Norge (og EU/EØS) sier at gullvarer må inneholde (minimum) 585/1000 (vektenheter) gull. De resterende 415/1000 kan inneholde f.eks. sølv eller kobber. I Norge er det ikke tillatt å angi finheten i karat  på varen. Det er heller ikke lov til å stemple gull av lavere finhet enn 585/1000 rent gull og 415/1000 legeringsmetaller. Gull stemplet .585 tilsvarer 14 karat og .750 18 karat.

I enkelte land stemples gullsmykker fortsatt for det meste med 18, 14, 9 og 8 karat. Man skal være klar over at smykker under 14 karat ikke kan kalles gullsmykker etter gjeldende standarder.

 

Gull var et av de første metallene som ble bearbeidet av mennesker. Dette var på grunn av at det forekom i ren form naturlig, var lett å bearbeide, og hadde et vakkert og holdbart utseende.

Historikerne mener det var egypterne og sumererne som oppdaget gullet for ca. 7000 år siden. Man trodde at metallet hadde magiske krefter, og gullet ble brukt som religiøst symbol, men også som økonomisk verdimåler og til kunstnerisk utsmykking. Omkring år 5000 f.Kr. utformet egypterne kulturgjenstander i gull. Det eldste smykket vi kjenner stammer fra gravkammeret til Kong Zer av Abydos og skriver seg fra år 3100 f.Kr. I gravkammeret til farao Menes ca 3100 f.Kr, står det at verdien av én del gull er verdt 2 1/2 del sølv. Rundt 2000 f.Kr var verdiforholdet gull/sølv som 1:6, mens forholdet jern/sølv var 1:8. i det gamle Egypt for 4 000 år siden var altså gull mindre verdt enn jern! Et av de eldste gullfunn i Norge er et bronsespenne med fremside i gullfolie som ble funnet blant steinene til en ødelagt gravrøys på Furutoppen ved Larkollen i 1984, og datert til 900-700 f.Kr. Den kan ha blitt mistet av gravrøvere i en fjern fortid, eller blitt etterlatt der som et offer til gudene.

Gull har fascinert mennesker i tusener av år, og metallet har hatt stor innflytelse på menneskets historie. Jakten på gull har ført til oppdagelse av kontinenter, men land er også blitt angrepet og ødelagt, og hele folkeslag er blitt tvunget til slaveri for gullets skyld. Gull er blitt brukt som målestokk for et lands makt og storhet som kulturnasjon.

Navnet kommer fra indogermansk  ghel som betyr gulglinsende. Det kjemiske symbolet Au kommer fra det latinske navnet på gull: aurum.

 

 
line
SØLV
 
 

Anvendelse: Fordi sølvet er et bløtt metall må det blandes, eller legeres, med andre metaller når det skal benyttes i smykker eller bestikk. I Norge bruker vi to forskjellige legeringer, 830 og 925. 830, som er mest vanlig, betyr at det er 830 tusendeler sølv og 170 tusendeler kobber, legeringen benyttes mest til bruks- og pyntegjenstander (korpusartikler). 925 (Sølv Sterling) benyttes bl.a. til emaljeprodukter. I Norge er det forbudt å selge varer som sølv dersom det er mindre enn 830 tusendeler sølv. Sølvstandarden i smykkeindustrien er Sølv sterling, som er 92,5% sølv og 7,5% kobber, derav 925-stempelet.

Mange generasjoner over hele verden har benyttet sølv til mynter. Den britiske myntenheten "pund sterling" var basert på verdien av et troy pund sterling-sølv. Mange land brukte sølvstandard som grunnlag for pengesystemene sine før gullstandarden  ble innført.

Sølv har en rekke anvendelser. I ren tilstand blir det brukt der det stilles krav til korrosjonsbestandighet (at det ikke oksiderer) og god elektrisk og termisk (god varmeleder) ledningsevne. Nest etter gull er sølv det mykeste og mest formbare av alle metaller. Det lar seg bearbeide til meget tynne, gjennomskinnelige folier med blågrønn farge og med en tykkelse på bare 0,0027 mm, og trekke til så fine tråder at 1 km veier bare 0,5 gram.

Det største forbruk av sølv har den fotografiske  industrien, i form av solvbromid.

Sølv har vært bearbeidet og brukt av mennesker siden omkring 5 000 år før Kristi fødsel. Det ble benyttet av gotere, assyrere, grekere, romere, egyptere og germanere. Sølv var tidvis like verdifullt som gull. Sølvet stammet i hovedsak fra gruver i Lavrion, cirka 50 km sør for Athen. Da grekerne stormet Troja, var det ved hjelp av bronsevåpen kjøpt av fønikerne  for sølv fra Lavrion-gruvene. Perserne  forsøkte å ta gruvene, men ble slått ved Marathon  i 490 f.Kr. Senere brakte de spanske kolonistene med seg store mengder sølv fra "den nye verden" noe som førte til at sølvprisene falt i "den gamle verden".

Det kjemiske symbolet Ag kommer fra sølvs latinske navn argentum, som igjen stammer fra sanskrit  argunas - "skinnende". Det norske navnet kommer fra gammelnorsk  silfr som antagelig stammer fra gammeltysk silabar.

Argentina  er oppkalt etter det latinske navnet på sølv, argentum.

 

 
line
BRONSE
 
 

Bronse (et metall) er en fellesbetegnelse på kobber-legeringer. Opprinnelig ble betegnelsen brukt på kobber-tinn-legeringer, men har etterhvert gått over til å bli brukt om en rekke legeringer hvor kobber inngår som hovedbestanddel. Smeltepunktet for bronsen avhenger av legeringen, men vil oftest ligge mellom 800 og 1000  °C. Myntbronse (medaljebronse) inneholder omkring 1 % sink og 2-8 % tinn. Bronsen smeltes i en masovn, der er det 1.500 grader i bunnen og 500 grader i toppen. Når den er ferdig smeltet, tappes den ut i bunnen.

Tinn-innholdet i oldtidens bronse kunne variere fra fem til ti prosent. Jo mer tinn det er i bronsen, jo lavere er smeltepunktet, men til gjengjeld blir metallet mer sprøtt. Bronsealder-smeden benyttet seg ofte av en teknikk som kalles cire perdue (= tapt voks), der han benyttet bivoks. Støperen laget da først en modell av gjenstanden i leire. Dette ble dekket med et lag bivoks, og enda et lag leire pakket rundt. Formen ble så brent i en ovn, slik at bivoksen smeltet og fløt ut. Så ble smeltet bronse helt inn i hulrommet som voksen etterlot seg. Leiren ble fjernet, og bronsegjenstanden kom til syne, ferdig til finpuss. I Norge har man funnet rester etter en bronsesmie på Hunn i Østfold. Fra 1100 f.Kr ble bronsen imidlertid av tiltagende dårlig kvalitet, siden den tidligere hovedleverandøren av kobber, hovedgangen i Mitterberg ved Salzburg, gikk tom, slik at produksjonen gikk over til Sveits, der kobberforekomstene holdt dårligere kvalitet. Verkstedet i Hunn var aktivt i perioden fra 1300 til 700 f.Kr, altså i den perioden da bronsens kvalitet var for nedadgående.

Bruk:

I bronsealderen brukte de velstående bronse for å vise sin rikdom (f.eks i smykker, armbånd og musikkinstrumenter som lurer). I tillegg var det et metall som kunne brukes til våpen og verktøy. Våpnene som ble brukt i tiden vi kaller den greske antikken, var av bronse.

Bronse ble etterhvert, sammen med marmor, foretrukket som materiale til statuer og andre minnesmerker, mens våpen- og verktøysbruken ble overtatt av jern og etterhvert stål. Bronse er kjent for å oksydere (irre) når det utsettes for frisk, fuktig luft med forurensning eller saltinnhold. Slik irr på statuer kalles verdigris ("grønt fra Grekenland" på eldre fransk).

I dag brukes bronse fortsatt som utsmykning, men også til skipspropeller. Som myntmetall er den i bruk til småmynt over det meste av verden.

Bronsemedalje deles også ut til den som ble nr. tre i konkurranser, mens sølv gis til nr. to og gull til førsteplass.

 

 
line 
KOBBER
 

Kobber har vært brukt av de eldste kjente sivilisasjoner og kan spores 10 000 år tilbake. De eldste funnene er gjort i Lille-Asia. Her ble det laget perler, nåler, fingerringer og små lenker av dette metallet. Noe senere ble også det laget enkle kobber-redskaper. I dette området er det forekomster av rent kobber i naturen, og det er nok slike klumper som er brukt til de eldste gjenstandene. Antagelig ble dette materiale betraktet som en myk stein, for det kunne hamres uten oppvarming. Bronse som er en legering av kobber, og tinn er trolig et resultat av forsøk på å smelte kobbermalm.

Verdens eldste gruveby er Maadi ca 10 km sør for Kairo. Her finnes rester av kobbersmelting og -støping helt tilbake til 3300 f.Kr. Malmen som ble brukt, var hovedsakelig malakitt fra Negev i Sinai-Ørkenen. Tegninger av metallsmelting er funnet i pyramidene; kobberet ble utvunnet ved smelting med trekull. Allerede 3000 f.Kr legerte egypterne kobber med 4-8% arsen for å oppnå større hardhet. Dette kalles "hvit bronse". Mye senere, ca 300 f.Kr, lærte egypterne å legere bronse med 7-15% tinn. Tinn fikk de fra gruver i Spania og Cornwall.

Kobber er trolig det første metallet menneskene tok i bruk til redskaper og våpen og har trolig blitt utvunnet og bearbeidet i mer enn 6000 år. Kobber har vært en viktig del av Norges industrialisering. Sammen med nikkel er kobber mye brukt i mynter.

Navnet kommer fra det (latinske navnet Cuprum) som igjen er avledet av aes cyprium som betyr "metallet fra Kypros".

 

 line

LITT OM METALLER
 
Selv om de tar opp størsteparten av den periodiske tabellen, utgjør metallene mindre enn 1/4 av stoffmengden på Jorda, og det er uvanlig å finne metaller fritt i naturen.
 
 

Fysiske egenskaper:

  • høy tetthet
  • høyt smeltepunkt
  • metallglans
  • gode ledere for elektrisitet
  • gode varmeledere
  • harde, men kan hamres, bøyes og formes
  • noen er magnetiske
  • kan danne blandinger som kalles legeringer
 
 
Metallisk glans:
 

Metaller oppviser en egen slags glans som er svært typisk bare for metaller. Årsaken til denne glansen ligger i at metaller er svært gode elektriske ledere. Det kan ses at metaller leder strøm. Når lys, som er energi i form av elektromagnetiske bølger, treffer metalloverflaten blir det indusert strømmer og magnetfelter som motsetter seg at energien trenger inn i metallet. Energien blir derfor kastet tilbake uten å bli redusert vesentlig; lyset blir reflektert. Refleksjonen følger lovene for refleksjon av bølger. Noen metaller absorberer en liten del av energien ved karakteristiske lysfrekvenser som er bestemt av metallets atomære oppbygging. Dette er opphav til forskjellige metallers forskjellige egenfarger.

Noen spesielle plastposer har også metallisk glans. Posens viktigste egenskap er at den er antistatisk; det vil si at elektriske ladninger ikke kan dannes ved gnidning av plastmaterialet. Posene er bygd opp som laminater der ett av sjiktene er gjort elektrisk ledende. Posene brukes til å pakke inn elektroniske komponenter som ellers ville kunne skades ved små gnistoverslag fra akkumulert statisk elektrisitet.

Flere metaller reagerer med luftens oksygen og danner et ikke-ledende oksydsjikt som absorberer lys og kan ha en annen farge enn metallet selv. Bly kan tjene som eksempel; det kan ikke ses at bly er en elektrisk leder før sjiktet fjernes.

 

Grupper av metaller:

 

  • Alkalimetaller
  • Jordalkalimetaller
  • Transisjonsmetaller (sjeldne jordmetaller)
  • Lantanoider
  • Aktinoider
  • Edle metaller
  • Uedle metaller
  •  

     

    Kjente metaller: