- Alkymi - Den Hellige Gral - Magnetisme -



Alkymi



Alkymi er en middelaldersk betegnelse for kjemi (det er sammensatt av arabisk  "al-"  = den, det (bestemt artikkel) og gresk  "chymeia" = kjemi), ofte blandet sammen med magiske  forestillinger, jakten på de vises sten,  som skulle kunne brukes til å omdanne metaller til gull, samt gjøre en udødelig.

 

Realiteten er at mange av middelalderens alkymister var seriøst arbeidende kjemikere. De var henvist til å arbeide ut fra den religiøse og magiske forståelsesramme som var gjeldende i samtiden, og de måtte bygge på den sum av faktisk viten som var tilgjengelig. Alkymien var en holistisk åndsretning, hvor argumentasjon og bevisførsel kom an på evnen til å påvise sammenhenger mellom de kjemiske stoffer og for eksempel de fire temperamenter, de fire elementer, kosmologien og gudstroen. På 1700-tallet utgav Johann Becker  Physica subterranea, et upåklagelig verk om mineralogi - samtidig som han arbeidet med å finne en metode til å kunne gjøre seg selv usynlig.

Mange av alkymistene støttet seg til gnostiske  skrifter, til kabbalaen  og tarot, og de var overbevist om at astrologiske forhold hadde betydning for stoffene og menneskenes temperamenter. En del var regelrette svindlere, som søkte å utnytte tidens overtro og frykt for det ukjente til egen vinning. Til gjengjeld ble flere alkymister anklaget for hekseri, svart magi og trolldom og innstevnet for inkvisisjonen.

Selv om man i dag ikke kan anerkjenne undersøkelser på det grunnlaget som forskning, lyktes det alkymistene å legge en solid basis for den senere, objektivekjemiske vitenskap. Den siste alkymist var samtidig den første moderne kjemiker. Hans navn var Aureolus Philippus Theophrastus Bombastus Paracelsus von Hohenheim, og han levde mellom 1493  og 1541, i stadig søken etter viten innenfor medisin  og kjemi.

Det første arbeidet som skilte mellom kjemi og alkymi, var The Sceptical Chymist av Robert Boyle ved Oxford, utgitt i 1661

Noen mener at alkymistenes arbeid skal forstås åndelig, at det var et forsøk på å oppnå en spirituell forvandling, hvor målet blant annet var å bli et helt, og åndelig talt androgynt menneske. Blant andre Carl Gustav Jung og Jes Bertelsen arbeidet i flere år med alkymi ut fra en slik psykologisk forståelse.

De fleste alkymister bruker smaragdtavlen  av Hermes Trismegistus i sitt arbeid. Hermes Trismegistus er ofte kalt alkymiens far. Alkymien kan spores tilbake til det gamle Egypt, og finnes også flere hundre år før vår tidsregning blant sjamanistiske taoister i Kina.

Alkymi sies å være en transmutasjonskunst, hvor det dreier seg om å kontrollere og styre vibrasjoner i både mikro- og makrokosmos.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

 

 
 
 
 
 
 
Den Hellige Gral
 
 

Den hellige gral er i kristen mytologi en skål, kopp eller kalk som ble brukt av Jesus ved den siste nattverd. Ifølge legenden brukte Josef av Arimatea den til å fange noe av Kristi blod mens han hang på korset, noe som gav den mirakuløse evner. Han tok deretter med seg gralen til Britannia, hvor han grunnla en orden av gralvoktere. Søken etter gralen er et tilbakevendende tema i Arthurlegenden og andre middelalderromanser. At legenden ble så viktig nettopp på de britiske øyer kan skyldes sammenblanding med en keltisk legende om et kokekar med magiske evner. I følge andre sagn, skal gralen stamme fra dronningen av Saba som ga den til kong Salomo og at Nikodemus fikk tak i den og ga den til Kristus.

Selve ordet gral kommer fra latin gradale, som er navnet på en skål med flere trinn, som ble brukt når man serverte flere småretter på en gang. Senere har den først og fremst blitt identifisert med kalken fra den siste nattverd. I katedralen i Valencia finnes en svært gammel kalk som er forbundet med legenden. En annen kalk, som var i Genova ble tidligere hevdet å være gralen, men da den ble skadet i en ulykke under transport fra Paris etter Napoleons fall viste det seg at  "smaragden"  på denne kalken var av glass og den blir etter dette sjelden nevnt som en kandidat til å være den ekte gralen.

I sin middelalderform spores grallegenden tilbake til en gotisk legende. Den ble  skrevet ned på slutten av det 12.  og begynnelsen av 13. århundre.  De tidligste versjonene var sentrert omkring Parsifal og ble etterhvert flettet inn i eldre former av Arthurlegenden. Gralromansene hadde sitt opphav i Frankrike, og ble oversatt til flere språk. Det er i de franske versjonene at man finner de aller fleste elementer som inngår i legenden.

Den eldste gralromansen er den ufullendte Perceval, le Conte de Graal av Chrétien de Troyes. Han hevdet at han skrev etter en kilde som var gitt ham av grev Philippe av Flandern.  Diktet ble skrevet mellom 1180 og 1191. Gralen har der ikke noen mirakuløse egenskaper. Perceval får se gralen og andre relikvier mens han spiser hos Fiskerkongen, som skal ha vært gralens vokter. Gralen var hos Chrétien en skål som ble brukt til å bære en hostie til Fiskerkongens far, som den eneste næring den gamle tok til seg. I Troyes historie er gralen en skål.

Den eldste bevarte fullstendige fremstilling av gralsfortellingen, kalt Parzival,  er skrevet på middelhøytysk mellom 1200 og 1210 av Wolfram von Eschenbach. Det er antatt at meget av fortellingen er basert på Chrétien de Troyes' dikt, men Wolfram angir den helt ukjente poeten Kyot fra Provence som en viktig kilde.

Wolframs dikt har Gralen livgivende kraft, og er istand til å forsyne Fiskerkongens hoff med alle fornødenheter. I Wolframs historie er gralen en stein med vidunderlige krefter som kan trylle mat i ubegrensede mengder og gi evig ungdom.

En nyere versjon av grallegenden forteller at Tempelridderne hadde gralen, og at det finnes arvtagere etter denne ordenen som i dag vokter gralen.

En annen versjon identifiserer gralen med et menneske og ikke en gjenstand. Den er særlig forbundet med Maria Magdalena, og ifølge legenden skal hun ha fått barn med Jesus. I boken "Hellig blod, hellig gral" forbindes gralen med de angivelige etterkommerne av Jesus. En annen versjon over samme tema er presentert i Da Vinci-koden, der det er Maria Magdalena som identifiseres med gralen.

 

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

 

 

 

 

Magnetisme

 

Magnetisme er en av fenomenene i fysikken der materiale utøver en tiltrekkende eller frastøtende kraft på andre materialer. Dette materialet kalles gjerne en magnet.

Det har vært flyktig kjennskap til den mystiske magneten. Det eksisterte også en rekke myter om magneten. De gamle grekerne hadde mange filosofiske tanker om emnet uten at de nødvendigvis var basert på så mye praktisk erfaring. Det påstås at Kineserne var de første til å oppdage at en magnet som svinger i et vannrett plan, alltid pekte i retningene nord og sør. De oppfant med andre ord kompasset. Kompasset kom til Europa på 1200-tallet. Kineserne oppdaget at magneter har to poler og at begge polene tiltrekker jern. To magnetpoler kan tiltrekke eller frastøte hverandre. Den første som tok tak i dette var legen og forskeren William Gilbert.

Gilbert arbeidet i 18 år med boka De Magnete Magneticisque Corporibus, et de Magno Magnete Tellure (Om magneten og magnetiske legemer, og om den store magneten Jorda), bedre kjent som De Magnete. Dette var det første arbeidet i fysikk, av betydning, som noen gang hadde blitt produsert i England. I Gilberts arbeid avkreftet han en rekke myter om magnetisme samtidig som han oppdaget nye fenomener, som at man kan magnetisere metallbiter ved å gni dem mot en magnet. Han oppdaget også lovene om magnetisk tiltrekning og frastøting. Alle magneter har to poler, han ga disse navnene Sørpol og Nordpol. Gilbert fant ut at jorden fungerer som en slik stor magnet. Arbeidet hans var så grundig at etter Gilbert ble det ikke tilført noen nye kunnskaper om magnetisme før Michael Faraday oppdaget elektromagnetisme i 1820.

 

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

 

 
























Copyright (c) 2008 Sitename.com. All rights reserved. Design by Free CSS Templates.This is Reckoning, a free, fully standards-compliant CSS template designed by Free CSS Templates, released for free under the Creative Commons Attribution 2.5 license. You're free to use this template for anything as long as you link back to my site. Enjoy :)